Færre barn og strammere økonomi: Hva betyr kommuneplanene for skolene i Indre Østfold?
Nyheter

Færre barn og strammere økonomi: Hva betyr kommuneplanene for skolene i Indre Østfold?

04.11.2026 13:00 · Nyheter
Indre Østfold kommune står foran krevende prioriteringer i oppvekstsektoren. Færre barn gir lavere inntekter, samtidig som flere barn og familier har behov for støtte og tilrettelegging. For foreldre og elever kan årene fremover derfor bli preget av en vanskelig balansegang mellom økonomiske innsparinger og behovet for å sikre et godt og likeverdig tilbud.

Kommunens handlings- og økonomiplan for perioden 2027–2030 peker mot flere år hvor oppvekstsektoren må tilpasse seg strammere økonomiske rammer.

Bakgrunnen er blant annet en endring i befolkningssammensetningen. Når antallet barn går ned, reduseres også deler av inntektene kommunen mottar. Samtidig skal kommunen forberede seg på en økende andel eldre innbyggere.

For skolene betyr dette at kommunen må vurdere hvordan ressursene skal brukes annerledes i årene som kommer.

Men utfordringen er større enn bare antallet elever.

Samtidig som barnetallet går ned, beskriver kommunen et bilde hvor flere barn trenger tilrettelegging, familier opplever økonomiske utfordringer og enkelte ungdomsmiljøer krever betydelig oppfølging.

Det gjør regnestykket krevende.

Skolestrukturen kan bli viktig

Et av de store spørsmålene fremover blir skolestrukturen i Indre Østfold.

Ifølge opplysningene som er presentert i forbindelse med økonomiplanen, arbeider kommunen med mulige endringer som skal gi en årlig innsparing på rundt 15 millioner kroner.

For foreldre handler skolestruktur imidlertid om langt mer enn økonomi.

Skolen er barnas læringsarena, men også en svært viktig sosial møteplass og en sentral del av lokalsamfunnet. Endringer i skolestrukturen kan påvirke blant annet:

  • skolevei og eventuell skoleskyss
  • størrelsen på skolemiljøene
  • klasse- og gruppesammensetning
  • elevenes tilhørighet
  • nærmiljøene rundt skolene
  • kapasiteten ved skolene som eventuelt skal ta imot flere elever
  • muligheten til å gi elever nødvendig oppfølging

For KFU vil det derfor være viktig at foreldre og FAU-er involveres tidlig dersom kommunen går videre med større strukturelle endringer.

Leksehjelp kan forsvinne

Et annet tiltak som omtales, er leksehjelpen.

Når den statlige finansieringen endres, foreslås det at kommunen ikke viderefører dagens tilbud på samme måte. Ifølge tallene i grunnlaget du har delt, kan dette gi en innsparing på over sju millioner kroner årlig fra 2028.

Kommunestyret kan likevel velge å prioritere penger til tilbudet lokalt.

Dermed blir dette også et politisk spørsmål.

For foreldre kan diskusjonen om leksehjelp bli viktig. Et slikt tilbud kan ha ulik betydning fra familie til familie, men for noen elever kan det være en viktig arena for støtte i skolearbeidet.

Særlig når kommunen samtidig peker på økonomiske forskjeller og utenforskap blant barn, bør konsekvensene av å redusere slike tilbud vurderes grundig.

12,6 prosent av barna lever i familier med vedvarende lavinntekt

Tallene som presenteres for oppvekstområdet viser samtidig noen av utfordringene kommunen står overfor.

I 2025 var andelen barn som vokste opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt oppgitt til 12,6 prosent.

Det tilsvarer omtrent ett av åtte barn.

Selv om tallet er lavere enn nivået på 13,5 prosent i 2022, viser det at økonomiske forskjeller fortsatt berører en betydelig gruppe barn.

Dette gjør diskusjonen om kommunale tilbud ekstra viktig.

Foreldrebetaling, fritidsaktiviteter, skolearrangementer, utstyr og andre kostnader som isolert sett kan virke små, kan få stor betydning for familier med presset økonomi.

Mobbing er fortsatt en utfordring

Tallene fra Elevundersøkelsen viser også at skolemiljøet fortsatt må ha stor oppmerksomhet.

For 7. trinn var andelen som rapporterte mobbing oppgitt til:

  • 12,2 prosent i 2022
  • 14,5 prosent i 2023
  • 16,7 prosent i 2024
  • 13,9 prosent i 2025

For 10. trinn var tilsvarende tall 9,1 prosent i 2025, mot 10,9 prosent året før.

At enkelte indikatorer går riktig vei er positivt. Samtidig er nivåene høye nok til at arbeidet med et trygt og godt skolemiljø må være et sentralt tema også når økonomien blir strammere.

Flere barn trenger tilrettelegging

Her ligger kanskje et av de største dilemmaene.

Kommunen skal bruke mindre penger samtidig som det rapporteres om flere barn med behov for tilrettelegging i barnehage og skole.

Det kan gjøre det vanskeligere å hente ut de planlagte innsparingene uten at tilbudet til elevene påvirkes.

For foreldre blir derfor et naturlig spørsmål:

Hvordan skal kommunen sikre at økonomiske innsparinger ikke går ut over barn som allerede har behov for ekstra støtte?

Dette handler blant annet om bemanning, spesialpedagogisk kompetanse, laget rundt eleven, skolehelsetjenesten og hvor tidlig hjelpeapparatet klarer å komme inn.

Tidlig innsats kan bli enda viktigere

Kommunens strategi er blant annet at skole, barnehage, helse, NAV og øvrige tjenester skal samarbeide tettere.

Ambisjonen er fornuftig: Problemene skal oppdages og håndteres tidlig, før de utvikler seg til større utfordringer.

For familiene er det samtidig avgjørende at dette merkes i praksis.

Foreldre som trenger hjelp, må oppleve at tjenestene faktisk samarbeider, at ansvar er tydelig og at familien ikke selv blir sittende med oppgaven med å koordinere de forskjellige tjenestene.

Hvis bedre samhandling skal være en del av løsningen på strammere økonomi, må kommunen derfor også kunne vise hvordan samarbeidet fungerer rundt det enkelte barnet.

KFU: Foreldrene må inkluderes tidlig

For KFU Indre Østfold blir utviklingen i oppvekstsektoren viktig å følge tett de kommende årene.

Når kommunen skal finne store innsparinger samtidig som behovene blant elevene består eller øker, bør foreldre involveres før beslutninger i praksis er ferdig utformet.

Lokale FAU-er sitter dessuten med kunnskap om hvordan situasjonen faktisk oppleves på den enkelte skole.

KFU mener derfor at noen sentrale spørsmål bør følge den videre diskusjonen:

Hva blir konsekvensene for elevene?

Hvordan sikres et likeverdig tilbud mellom skolene?

Hvordan påvirkes barn med behov for særskilt tilrettelegging?

Hvilke konsekvenser får eventuelle endringer i skolestrukturen for skolemiljø, kapasitet og skolevei?

Hvilke forebyggende tilbud bør skjermes, selv når økonomien blir trangere?

Og ikke minst:

Hvordan skal elever og foreldre få reell medvirkning før større beslutninger tas?

Innsparing må ikke bare bli et regnestykke

Det er forståelig at en kommune må tilpasse tjenestene når befolkningen endrer seg. Færre elever kan også gjøre det nødvendig å organisere skolene annerledes.

Men færre barn betyr ikke nødvendigvis tilsvarende mindre behov.

Hvis flere elever trenger individuell oppfølging, flere familier opplever økonomiske problemer og skolemiljøene samtidig krever tettere innsats, kan kostnaden per elev snarere øke på enkelte områder.

Derfor bør debatten om oppvekstøkonomien ikke bare handle om hvor mange millioner kommunen kan spare.

Den bør også handle om hva slags skole og oppvekstmiljø Indre Østfold ønsker å tilby barna som faktisk bor her.

De økonomiske beslutningene som tas de neste årene kan få konsekvenser langt utover én budsjettperiode.

For barna det gjelder, er skoleårene her og nå.

Faktaboks: Oppvekst i Indre Østfold

Planperiode: 2027–2030

Mulig innsparing gjennom endret skolestruktur: ca. 15 millioner kroner årlig

Mulig innsparing knyttet til leksehjelp: over 7 millioner kroner årlig fra 2028

Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2025: 12,6 %

Mobbing, 7. trinn i 2025: 13,9 %

Mobbing, 10. trinn i 2025: 9,1 %

Frafall i videregående skole i 2025: 21 %