Ifølge politiet trekker disse miljøene ofte til seg ungdom gjennom tilsynelatende uskyldige innganger som humor, spillkultur og anonyme chatteplattformer. De mest kjente gruppene har navn som 764 og No Lives Matters (NLM). Bak fasaden brukes det imidlertid systematisk manipulering, press og i noen tilfeller utpressing.
Presses til farlige handlinger
Politiet beskriver hvordan ungdom i disse miljøene kan bli presset til å utføre alvorlige og skadelige handlinger. Det kan dreie seg om selvskading, seksuelle handlinger, skade på dyr eller mennesker, eller deling av ekstremt og voldelig innhold. Ofte starter det som nysgjerrighet eller «lek», men kan raskt utvikle seg til farlig atferd.
I noen tilfeller blir ungdom ikke bare ofre, men også oppfordret til selv å manipulere og presse andre for å oppnå status eller tilhørighet i gruppen. Gruppementalitet og psykologisk press gjør det vanskelig å trekke seg ut.
Sårbare barn rammes hardest
Erfaringen politiet deler viser at det ofte er gutter fra rundt 13-årsalderen som fungerer som gjerningspersoner i disse miljøene, mens sårbare jenter i stor grad blir manipulert og utnyttet. Samtidig understrekes det at alle barn kan være utsatt, og at det finnes mange unntak.
Ofre blir ofte lokket til å dele seksualiserte bilder, videoer eller annet privat materiale. Dette brukes senere som pressmiddel for videre manipulering og utpressing.
Faresignaler foreldre bør se etter
Politiet oppfordrer foreldre til å være ekstra oppmerksomme og deler flere konkrete faresignaler:
- Barnet skjuler nettbruken i uvanlig stor grad
- Brå endringer i søvnmønster
- Isolasjon fra venner og familie
- Endring i humør – stress, nedstemthet eller frykt
- Mye tid på anonyme plattformer eller lukkede grupper
- Nye nettvenner eller «kjærester» de ikke vil snakke om
- Interesse for ekstremt, mørkt eller voldelig innhold
- Bruk av ukjent slang eller koder som «764», «NLM» eller «The Com»
- Uf forklarlige skader eller at barnet dekker til kroppsdeler
– Snakk åpent og ta magefølelsen på alvor
Politiets råd til foreldre er tydelig: Snakk rolig og åpent med barna om hva de opplever på nett, og vis at dere er tilgjengelige uansett hva som har skjedd.
– Barn som trekkes inn i skadelige nettsamfunn trenger først og fremst støtte, veiledning og hjelp – ikke skyld og skam, skriver politiet.
Foreldre oppfordres til å følge med på hvilke apper, spill og plattformer barna bruker, og til å kontakte politiet tidlig dersom de mistenker trusler, utpressing eller manipulering.
– Bedre med én samtale for mye enn én for lite
Politiet ønsker samarbeid med foreldre for å forebygge kriminalitet og sikre barns trygghet på nett. Dersom man blir bekymret, anbefales det å ta kontakt med politiet, helsetjenesten eller andre fagpersoner.
Mer informasjon om fenomenet finnes på politiet.no under trygg nettbruk.